GDPR og e-signatur: Krav til samtykke, audit trail og databehandling

Del artikkelen
Del på LinkedIn
GDPR og elektronisk signatur: krav til samtykke, revisjonsspor og databehandling

Når bedrifter arbeider med e-signatur og digital signering, oppstår det ofte spørsmål om GDPR. Kan personopplysninger sendes for digital signering? Er en elektronisk signatur i samsvar med GDPR? Og hvordan henger egentlig GDPR sammen med eIDAS?

Svaret er at de to regelverkene har forskjellige formål. GDPR beskytter personopplysninger, mens eIDAS regulerer elektroniske signaturer og identifikasjon. For at en signeringsprosess skal være både sikker og i samsvar med regelverket, må bedriften derfor forholde seg til begge regelverkene.

Den største fordelen med en moderne signaturløsning er at samsvar blir en naturlig del av prosessen. Identifikasjon, tidsstempler og revisjonsspor registreres automatisk, slik at dokumentasjonen ikke må samles manuelt i etterkant. Dette sparer tid, reduserer risikoen for feil og gjør det enklere å dokumentere overholdelse av både GDPR og eIDAS.

GDPR og eIDAS – hva er forskjellen?

GDPR og eIDAS nevnes ofte i samme åndedrag, men de regulerer ulike områder.

  • GDPR fastsetter reglene for hvordan personopplysninger må samles inn, behandles og lagres.
  • eIDAS fastsetter reglene for elektroniske signaturer, identifikasjon og deres juridiske gyldighet.

Et ansettelsesbrev eller en kundekontrakt inneholder vanligvis personopplysninger. Derfor gjelder GDPR for behandlingen av dokumentet, mens eIDAS regulerer selve den elektroniske signaturen og måten signataren identifiseres på.

De to regelverkene utfyller derfor hverandre og bør vurderes samlet når bedriften digitaliserer sine dokumentprosesser.

Fordelen med innebygd samsvar fremfor etterkontroll

I mange organisasjoner blir personvern først tatt i betraktning når prosessen allerede er etablert. Dette medfører ofte ekstra administrasjon og manuell dokumentasjon.

En moderne løsning for digital signering registrerer automatisk identifikasjon, tidsstempler og revisjonsspor som en del av signaturprosessen. Dermed blir samsvar en integrert del av arbeidsflyten i stedet for en etterfølgende kontrolloppgave.

Dette gjør det enklere å dokumentere overfor kunder og myndigheter hvordan dokumentet har blitt behandlet.

Behandlingsgrunnlag – samtykke er ikke alltid nødvendig

En utbredt misforståelse er at behandling av personopplysninger alltid krever samtykke.

Ved signering av kontrakter er behandlingsgrunnlaget ofte oppfyllelse av en kontrakt eller en rettslig forpliktelse. Samtykke bør kun brukes når det faktisk er det riktige behandlingsgrunnlaget.

Hvis samtykke benyttes, må det være frivillig, spesifikt og dokumenterbart. Les mer i vår veiledning om digital samtykkeerklæring.

Dataminimering i signeringsprosessen

GDPR bygger på prinsippet om dataminimering. Det betyr at virksomheten kun bør samle inn de personopplysningene som er nødvendige for å gjennomføre signeringen.

Velg derfor kun den identifikasjonen som passer til dokumentets risikonivå, og unngå å lagre mer informasjon enn nødvendig. En gjennomtenkt løsning for elektronisk signatur gjør dette mye enklere.

Revisjonsspor dokumenterer både GDPR og eIDAS

Et revisjonsspor (audit trail) dokumenterer blant annet hvem som har signert, når signeringen fant sted og hvilken identifikasjonsmetode som ble brukt.

Når det gjelder GDPR, understøtter dette virksomhetens ansvarlighet og dokumentasjon av lovlig behandling. Samtidig bidrar revisjonssporet til å dokumentere signaturens juridiske gyldighet i henhold til eIDAS. Én dokumentasjon understøtter dermed begge regelverkene.

Les mer om signaturnivåer i vår guide til eIDAS og signaturnivåer.

Databehandleravtale og valg av leverandør

Hvis en signaturplattform behandler personopplysninger på vegne av virksomheten, fungerer leverandøren som databehandler. Derfor må det inngås en databehandleravtale som beskriver behandlingen av personopplysninger og eventuelle underdatabehandlere.

I tillegg bør virksomheten kunne dokumentere leverandørens sikkerhetstiltak. En uavhengig ISAE 3000-erklæring kan være et viktig element i denne dokumentasjonen.

De registrertes rettigheter

Personer som signerer dokumenter, har fortsatt sine rettigheter i henhold til GDPR. Dette omfatter blant annet retten til innsyn, retting og – når vilkårene er oppfylt – sletting.

Dette krever at virksomheten har oversikt over hvor dokumentene oppbevares, og raskt kan finne dem igjen. En samlet plattform for digital signering gjør dette betydelig enklere.

Oppbevaring og sletting

Personopplysninger må ikke oppbevares lenger enn nødvendig. Virksomheten bør derfor definere retningslinjer for oppbevaring og sletting for de ulike dokumenttypene og ta hensyn til lovfestede krav, for eksempel regnskapsloven.

Automatiserte slettingsregler reduserer både den administrative byrden og mengden personopplysninger som virksomheten må beskytte over tid.

Ved å kombinere en sikker signeringsprosess med klare retningslinjer for oppbevaring, dokumentasjon og identifikasjon blir det langt enklere å overholde både GDPR og eIDAS i praksis.

Esben Emborg
Om forfatteren

Esben Emborg

Produktdesign, verdiskaping og sikkerhet er blant mine viktigste interesseområder. Jeg har jobbet med digitale løsninger i mer enn 20 år hos Copenhagen Airports, Visma, Twoday og Addo Sign. Blant annet har jeg vært medforfatter av UX-relaterte krav i den offentlige anskaffelsen av MitID, Danmarks nasjonale løsning for digital identitet. Jeg har også vært med på å utvikle internasjonale digitale sertifikater for sjøfolk i samarbeid med danske Søfartsstyrelsen, samt en rekke digitale saksbehandlingsløsninger for både offentlige og private virksomheter.

I dag jobber jeg i Addo Sign med kommunikasjon og markedsføring, der jeg bruker erfaringen min innen design og digitale produkter til å gjøre komplekse temaer enklere å forstå og mer tilgjengelige.
Se alla innlegg fra Esben Emborg