Når man vurderer kostnadene ved en avtale, handler det sjelden bare om prisen for selve signaturen, men om risikoen for at en signatur senere blir underkjent. Med digital signering finnes det tre nivåer under eIDAS, og det dyreste feilvalget er å bruke et for lavt signaturnivå på et dokument som krever QES. Dette spørsmålet om kvalifisert elektronisk signatur avgjør både den juridiske vekten og innsatsen som kreves, dersom en avtale en dag blir bestridt.
Prisen for en e-signatur er sjelden det interessante tallet. Det avgjørende er hva det koster hvis en motpart bestrider at en signatur er ekte. Med et lavt nivå må du selv kunne bevise hvem som signerte, og at dokumentet ikke er endret, noe som kan kreve interne logger, vitner og advokattid. Med QES blir bevisbyrden snudd på hodet, og det reduserer den juridiske risikoen nettopp for de avtalene der en tvist ville være dyrest. Derfor bør valget av signaturnivå ses på som en risikobeslutning og ikke bare en teknisk detalj.
eIDAS-forordningen definerer tre nivåer av elektroniske signaturer. SES (Simple Electronic Signature) omfatter enhver elektronisk markering av samtykke, for eksempel et avkryssingsfelt eller et innskannet navn, og har ingen innebygd identitetssikring. AES (Advanced Electronic Signature) knytter signaturen entydig til én underskriver, gjør det mulig å identifisere personen og avslører senere endringer i dokumentet. QES er en AES som i tillegg er basert på et kvalifisert sertifikat og opprettet med en kvalifisert signaturgenerator. Forskjellen ligger altså i graden av identitetssikring og i det tekniske rammeverket rundt sertifikatet.
Det sentrale ved QES er den juridiske likestillingen: en QES har samme rettsvirkning som en håndskrevet signatur i alle EU-land. Mens man ved AES og SES i en tvist selv må kunne dokumentere at underskriveren er den rette, er bevisbyrden snudd på hodet ved QES. Motparten må motbevise gyldigheten, noe som gjør dette nivået relevant for avtaler med høy verdi eller lang løpetid. Du kan lese mer om de juridiske rammene i vår gjennomgang av EIDAS og de ulike signaturnivåene, som utdyper hvordan nivåene anerkjennes på tvers av landegrensene.
De fleste forretningsavtaler, ansettelseskontrakter og samarbeidsavtaler kan inngås gyldig med AES, der sterk identifikasjon kombineres med full sporbarhet. QES blir først nødvendig når nasjonal lovgivning uttrykkelig foreskriver en kvalifisert signatur, eller når et dokument ellers ville kreve fysisk underskrift for å være gyldig. En praktisk fremgangsmåte er å kartlegge dokumenttypene dine og kun bruke QES der lovkravet er konkret, slik at du unngår unødvendig friksjon i de øvrige prosessene for elektronisk signering av dokumenter. På den måten treffer du riktig nivå uten å overkomplisere prosessen for vanlige avtaler.
QES forutsetter et kvalifisert sertifikat utstedt av en tillitsleverandør som er oppført på EUs pålitelige liste. Identifikasjonen må skje med høy sikkerhet, noe som i Norden ofte skjer via nasjonale eID-ordninger som MitID og BankID. Sammenhengen mellom sterk identifikasjon og signaturnivå er avgjørende, fordi et sertifikat aldri blir sterkere enn identifikasjonen det bygger på. Du finner en gjennomgang av identitetsdelen i vår artikkel om digital signatur med MitID.
Uansett signaturnivå er det viktig å kunne fremvise en fullstendig hendelseslogg for hver signatur. En revidert plattform med revisjonsspor viser hvem som signerte, når og med hvilken identifikasjonsmetode. Den driftsmessige kontrollen bak dette dokumenteres vanligvis gjennom en uavhengig revisjonserklæring, som vi beskriver i artikkelen om ISAE 3000-erklæringer og dokumentkontroll, som supplerer den juridiske gyldigheten med driftssikkerhet. Behandlingen av personopplysninger i prosessen må samtidig følge reglene som vi beskriver i artikkelen om GDPR og e-signatur.
En enkel beslutningsmodell er å gå gjennom hver dokumenttype og stille tre spørsmål: krever loven et bestemt nivå, hvor stor er den økonomiske risikoen ved en tvist, og hvor sannsynlig er det at signaturen blir bestridt? Lovkrav veier tyngst og avgjør saken når de foreligger. Hvis det ikke finnes noen lovkrav, kan du la verdi og risiko styre valget mellom AES og QES. Hvis du ønsker å se helhetsbildet av løsningen, kan du starte med vår oversikt over digital signering for bedrifter og derfra knytte nivåene til dine konkrete arbeidsflyter.